Alle som ville fikk komme på den aller første workshopen hos Eker Werks på Skøyen, som denne gangen omhandlet patenter. På talerstolen stod representanter fra Patentstyret, FONIP og Eker Design.

Selv om seniorrådgiver i Patentstyret, Bente Fjeldberg var dagens ordstyrer fikk Bård Eker åpne patentshowet og kunne ønske Oslo-folket velkommen på sin måte.

Det er veldig hyggelig å se at dere har klart å stå opp til klokka 09:00. Dere legger dere så tidlig og står opp seint. Ikke sånn som i Fredrikstad, det er der det meste skjer vet du!  

Den frittalende industridesigneren fra Fredrikstad benyttet anledningen til å slå et slag for hjembyen, som ikke så ut til å plage den lattermilde salen.  

Forhåpentligvis når vi går ut herfra etterpå, så har vi hatt en fin interaktiv workshop og dere har blitt litt klokere rundt hvordan man forholder seg til patenter.

Bård returnerer til scenen etter innlegg fra FONIP (Foreningen fra norsk IP-rådgivere) og Patentstyret, for å snakke om det å ikke sløse bort pengene på feil bruk av patenter. Men før den tid fikk vi altså bli bedre kjent med det statlige organet Patentstyret, som snakket om det å beskytte sin egen innovasjon.  

Du kan patentere nesten hva som helst, mekaniske dingser, symboler, bruksområder, fremgangsmåter, til og med slagord, som f.eks «Telefon fra Hamar». Men, du kan ikke patentere alt! Du kan for eksempel ikke ta patent på å klone mennesker. Mekaniske oppfinnelser må ha en teknisk karakter og løse et problem. Altså må den virke, det holder ikke bare med en idè. Den må være nyskapende og nyttig, forteller Marita Westhrin fra Patentstyret.

Der røyk kanskje drømmen til deg som trodde det holdt med en god idè, men nei. Det holder altså ikke å ta patent på kun ideen om en flyvende stol, om du ikke også har klart å lage en. Som også må fungere vel og merke.   

Patentstyret kunne også melde om at det er store forskjeller fra land til land, der noen er litt mer konservative enn andre. I USA viste det seg for eksempel at «Comfyballs» ble for vulgært, mens andre land syntes navnet var helt innafor, inkludert Norge. Men vi er strengere på andre ting, som skjellsord, så det ble derfor et nei til Sofie Elise og hennes navn «Basic bitch», som hun ønsket å ta patent på.

En annen viktig faktor for å få innvilget patent er at den ikke er offentliggjort enda, at den er ukjent for allmennheten. Det inkluderer også sosiale medier. Så en viktig huskeregel er å ikke avsløre oppfinnelsen.

Men nettopp det er tydeligvis ofte lettere sagt enn gjort. Blant de oppmøtte var en av dem som har fått erfare nettopp dette.

Jeg blir hele tiden spurt «Har du patent?» Men under utviklingen av produktet har du kanskje ikke råd og samtidig må du ut på markedet og få med deg noen som kan hjelpe til med prototype og så videre. Og så er det for seint da, for å få patent, fordi du har vist det frem. Og så blir det uansett kopiert dersom produktet er bra nok.

Ifølge Bård er ikke kopiering nødvendigvis bare negativt.

Se det positive i det, hvis det er så godt at noen kopierer det, så har du jo gjort noe riktig og kan gjøre det igjen. Det vil alltid være noen som springer etter deg. Om man tenker sånn: «nå har jeg gjort noe smart, jeg skal beskytte det så ingen får gjort noe lignende.» Er det en sånn verden vi vil leve i? Vil vi ikke videre?

Det er ikke bestandig lett å vite når man skal gå patentveien. Når man på den ene siden snakker om patent og det å ha orden i sakene, følge en viss plan, og samtidig skape noe helt nytt, mener Bård. Han legger til at det er litt av mystikken rundt det å lage ikoniske produkter, som han og teamet har gjort, gang på gang. Hva er så oppskriften på suksess?

Vi har fire kategorier, den første er design og utvikling, der jobber det gærninger som meg, hvor ingenting er en begrensning. Neste er logistikk og produksjon, der skal man ikke være kreativ, men gjøre som instruksjonsboka sier. Tredje er salg og markedsføring og den fjerde, som er den mest komplekse, er ledelse, HR, IT og finans, som må sørge for å sy alt sammen. Det er her slaget står. Hvordan få alle til å gå i takt og få det beste ut av alt og alle.

Selv om seminaret i utgangspunktet handlet om patentbruk, var det stor interesse i salen for å bli bedre kjent med Bård og Eker Design, som omfatter mer enn mange var klar over.

Litt banalt spørsmål kanskje, men jeg trodde dere var et rent designbyrå, men dere produserer altså også?

På Eker Design utvikler vi produserbare og produksjonsklare produkter. Det kan være mange forskjellige arbeidsgivere, alt fra en som bare kommer og har en idè. Da må vi kanskje også hjelpe til med finansiering, støtteordninger og diverse. Eller det kan være en bedrift som har 20 000 ansatte, det vil si de har alt det vi har. Designere, produktutviklere, fresemaskiner, verktøymakere og hele sulamitten. Men enten så har de ikke tid eller kapasitet. Eller så har de innsett at kunnskap også er en begrensning.

At kunnskap kan være en begrensning høres kanskje rart ut, men innimellom kan det være nyttig å se ting med andre øyne, mener Bård.

I tillegg har vi egne produksjonsbedrifter utenfor Eker Design, fordi vi mener at for å eie det må du ha begge beina i det. Alle vet at det tar minst ni måneder å utvikle et produkt. Det som fort skjer underveis er at markedet, forutsetningene, tankene eller kunnskapen til enten bedriften eller berørte parter som har skrevet spesifikasjonene forandrer seg. Det at en produktspesifikasjon ville vært låst til 18 måneder er en utopi. Sånn lever vi ikke lenger. Har du begge beina i det får du med deg endringene underveis, uansett hvor det kommer fra. Og det må du, ellers lager du et produkt som allerede er gammelt før du har lansert det.

I kundeporteføljen til Eker Design finner du i tillegg til blant annet Koenigsegg og Redningsselskapet også Stokke, som revolusjonerte barnevognindustrien i 2003. Resultatet ble en tripp trapp inspirert barnevogn, der barnet sitter høyt og vendt mot foreldrene. Altså en helt ny måte å tenke på. Noe Bård også fikk muligheten til å snakke litt om.

Hva er det som driver oss fremover? I tillegg til å ha følelse for det vi driver med, er det også læringa av å hele tiden gjøre noe nytt. Gleden og mestringsfølelsen ved å utvikle nye banebrytende produkter. Med det som drivkraft vil jeg si at man er ganske ustoppelig. I Eker har vi klare filosofier om at vi aldri jobber for våre oppdragsgiveres konkurrenter, som i Stokke tilfellet var produsenter av andre barnevogner. Vi backstabber aldri en kunde sånn. Da er vi gærne nok til å si nei når vi får slike forespørsler, som helt sikkert er idiotisk businessmessig, men veldig spennende når vi har møte med nye bedrifter og lager helt nye produkter.

Det skortet ikke på spørsmål fra salen og formiddagsseminaret kunne med fordel blitt forlenget til et heldagsseminar. Men når vi ifølge Fjeldberg er «ganske drøyt over tiden» var det på tide å runde av.

Skal vi prøve å oppsummere? Unngå feil bruk av patenter ved å altså først ha en plan fra starten av, se det større bildet. Enhver oppfinnelse er unik, så snakk med Patentstyret eller en rådgiver som kan gi deg noen gode tips rundt din sak. Ha med en del tankegods på utviklingsreisen fra starten av. Det er ikke sikkert patentering er riktig for deg, kanskje klarer du deg helt fint uten. Men vit hva du skal bruke patentene til, så du ikke kaster bort tid og penger. En fordel med patent er at du på en måte har et bevis på at det er du som eier teknologien. Det er også en måte å finne samarbeidspartnere på.